Ligger i nitti på
motorveien, kjøretime.
Alle kjører forbi meg, jeg
får ikke kjøre fortere av
kjørelæreren min.
(Jeg
vil ikke si hvem det er.)
Vi visste ikke at
dette var en ordentlig
motorvei.
Vi nærmer oss en tunnel
(som er to og en halv
kilometer lang). Han
foreslår, helt ute av seg, at
jeg skal kjøre av på en
lunge femti meter foran
oss, jeg nøler - vi triller og
tror ikke jeg vil klare å
bremse så fort.
Omstemmer meg - må
fortsette inn i tunnelen, og
jeg sier, slapp av, det går.
Han blir
litt mykere i kroppen. |